Elsk din neste! Om krig og vern

Nestekjærlighet i krig og fred. Oslo domkirke i samarbeid med Luftforsvaret om høymessen 10. november 2019.

Elsk din neste! Om krig og vern

Intimasjon
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn (amen)

Fiendekjærlighet er navnet på den skuta som bærer vår kultur.

Ordet fortelles inn i oss gjennom bibelhistorier og heltehistorier, men også gjennom oppbyggingen av vårt samfunn og våre tanker om rettferdighet. 

Fortellingen om den Barmhjertige samaritan er dagens omdreiningspunkt. Den er enkel nok til å inspirere et barn. Men også komplisert nok til å holde oss våkne, kritiske og handlende i generasjon etter generasjon. 

I dag markerer vi at det norske Luftforsvaret er 75 år.
10. n
ovember 1944 var stiftelsesdagen. Til våren skal vi feire fredens 75-årsjubileum. Det betyr at Luftforsvaret hadde en aktiv rolle i frigjøringen av vårt land etter annen verdenskrig. I dag takker vi for vern og frigjøring. For innsatsen som er gjort, og for at det norske folk har et Forsvar der integritet, respekt og ansvar er verdiene som skal prege praksis.

10. november er kontrastenes dato. Natten bak oss heter Krystallnatten. For 81 år siden. Pogrom, plyndringer, brannstiftelse og massemord. Holocaust som startet i nabolagene. 

For 30 år siden i Berlin. Murens fall. Fredshåpet. Begynnelsen på slutten for den kalde krigen.  Et forenet Europa som danset i gatene.

Tap, sorg og savn, følger alle kriger. 

La oss reise oss og minnes dem som gav sitt liv for fredens sak.

(lystenning, ett minutts stillhet)

«Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.»

 

 

Preken
ved ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen

Proteksjonisme er et ord fra den økonomiske politikken.  Grunnleggende handler det om å ville sikre seg selv mot andre. Lovkyndige, prester og levitter er eksempler på rollefigurer i det nye testamente som praktiserer en slik holdning. I møte med Jesus blir det tydelig at de har en hang til å være mest bekymret for om de er sikret en privilegert plass – både her i livet og i etterlivet.  De bruker sin makt til å gi privilegier til seg selv, og ta fra andre. Og vi ser at forestillingen om «De andre» forsterkes. Medmennesker omgjøres til kontrastfigurer. De blir til fremmede som kan utstøtes. Folk det ikke er så farlig med. Det viktigste er selvbeskyttelsen.

«Verdiene – integritet, respekt og ansvar skal prege vår kultur, med integritet som den førende verdien.»  Dette leser jeg på Flyvåpenets hjemmesider. Og videre: «Integritet innebærer at vi skal opptre med rettskaffenhet og ikke urettmessig la oss påvirke i etiske spørsmål. Høy integritet er avgjørende for vårt omdømme og en forutsetning for at omgivelsene skal ha tillit til oss. Den nødvendige tilliten oppnår vi ved å demonstrere høy etisk standard og integritet i alt vi gjør i praksis.»

Da fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu holdt preken i Oslo domkirke over dagens evangelietekst for noen år siden, sa han at mannen som ligger forslått i grøfta, er Gud. Det er Gud som reiser ned fra Jerusalem til Jeriko, faller i røveres hender og ligger forslått. Det er Gud som blir forbigått av maktpersoner. Det er Gud som til slutt blir hjulpet av den fremmede. 

Slik viste biskop Tutu oss at dagens evangelietekst, er en fortsettelse av julefortellingen – og et frempek på påskefortellingen. Gud er på jorda. Ikke i den lovkyndiges lovoverholdelse. Ikke i den snilles snillhet. Men i den sårbare og forslåtte skikkelsen. Gud er den som ligger nede. Alltid lavest. Slik viser Tutu oss at kristendom aldri kan være proteksjonisme. 

Vi lever i et samfunn der barmhjertighetens teologi på mange måter er satt i system: Vi har et sykehusvesen for alle. Vi har et rettssystem bygget på likhet for loven. Vi har regler for krig. Vi har lik rett til utdanning.  Vi har et forsvar med verdier vi kjenner oss igjen i. Vi har alt dette. Men vi vet også at det både er truet og utfordret. Truet fordi folk støtter politiske partier som vil bygge ned velferdsstaten. Og utfordret av enkeltmennesker som vil skjerpe loven og lovens grunnlag. 

Ethvert samfunnssystem trenger kritikk og utfordring. Fortellingen om den barmhjertige samaritan representerer begge deler på en pågående måte. Ikke på noe nivå kan vi som samfunn si oss ferdig med fortellingen. Ikke på noe nivå kan vi si at vi virkelig har «gått og gjort som ham» – altså fulgt den barmhjertige samaritans eksempel – og dermed er ferdige med saken. Det vil alltid komme nye eksempler på den situasjon Jesus illustrerer med sin fortelling. 

Pia Kemp er navnet på en tysk kaptein som har reddet tusenvis av mennesker i Middelhavet.  Menneskene hun har reddet, er flyktninger. Nå risikerer hun opp til 20 års fengsel og massive bøter. I et intervju sier Kemp: «I'm not a humanitarian. I am not there to 'aid'. I stand in solidarity. We do not need medals. We do not need authorities deciding about who is a 'hero' and who is 'illegal'. In fact they are in no position to make this call, because we are all equal.» –

Arne Viste er en mann som i Oslo tingrett dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge. Viste mener at det er et brudd på Grunnloven å nekte asylsøkere å arbeide.

Integritet, respekt, ansvar. De tre ordene fra Forsvarets verdigrunnlag kunne også blitt brukt til å oppsummere dagens bibeltekster.  Og de kan brukes om mennesker som Pia Kemp og Arne Viste. Er det tilfeldig? Jeg tror ikke det. Jeg tror Den Barmhjertige Samaritaner, har vært med på å gjøre folk av oss. Folk som også kan protestere. Ta stilling. Heve røsten mot autoriteter. Være solidariske. Ta ansvar. Ha respekt. Inngi respekt.  Være integrert. Jeg tror bibelfortellinger som dem vi har lest i dag på en dyp måte har lært oss at menneskets beste vern, er fiendekjærlighet. Ikke proteksjonisme. 

Fiendekjærlighet er navnet på den skuta som bærer vår kultur, sa jeg innledningsvis. Uten denne verdien, går vi ikke bare under, vi mister også den Gud av syne som viser seg for oss iden utstøttes skikkelse. I den fremmede. I vår nestes ansikt. I vårt eget.  

Fiendekjærlighet er også navnet på en utrolig krevende posisjon. Det krever fokus. Det krever refleksjon. Det krever samtale. Det er utopisk og realistisk på en gang. Utopisk fordi fikk vi det til, ville ikke fiender finnes. Realistisk fordi fiender finnes og de skal respekteres., de skal elskes: kjærlighet er et ord som trenger innhold. Av den franske filosofen Julia Kristeva har jeg lært at kjærlighet er en prosess som innebærer å se, anerkjenne og å ta til seg den andre som sin egen. Også våre fiender er våre medmennesker. Ja, de tilhører oss. De er oss. 

Vi skal snart feire nattverd sammen. Som mysterium sier den at det kun er én verden og én menneskehet. Og at det er slik, selv om vi som fellesskap, er brutt.

På sin måte tilbyr nattverden et vern. Et vern og en verdiggjøring av det brutte. En respekt for uroen som ikke er stilnet. En måte for Gud å vise sin forsonende og ubetingede kjærlighet på.

Som en beskyttelse legges den ned i vår hånd. På det stedet hvor sårmerkene hadde vært. Eller også er. Fordi alle menneskers lidelse er Jesu lidelse. Og vår. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. En sann Gud fra evighet til evighet. AMEN. 





Bønn for kirken og verden
ved domkirkeprest Mathias Gillebo

Liturg: La oss be. 

Gud, gi fred, gi rettferd. Gi oss evne og mot til å tale og handle slik at vi verner om menneskets liv, frihet og verd. 

Major Nina Grasto
Liturg: Vi ber for den verden du har skapt: For naturen, for klimaet, for artene som er truet, for menneskene som mister livsgrunnlaget sitt.

Klimakrisen rammer hardest de som i minst grad har bidratt til endringene. Klimakrisen forsterker eksisterende sårbarheter og nører opp under krig og konflikt. Det finnes løsninger, men det krever politisk vilje, mot og besluttsomhet til å skape mer bærekraftige systemer.

Vi ber for alle ofre for krig og for verdens flyktninger: De som interneres ved grensen til USA, de som kjemper for livet i flyktningeleire og på havet. 

 

Mathias Gillebo
Gud, gi oss kraft og mot til å kjenne og forstå hvordan virkeligheten er, og arbeide for en bedre fremtid. Gjør oss til redskap for din fred. 

Det ber vi om i Jesu navn ...

Menighetssvar: Herre, hør vår bønn.


Major Sverre Stai
Liturg: Velsign vår Konge og hans hus, vårt folk og fedreland, og våre landsmenn i det fjerne, på havet og i luften. Gi visdom og rettsinn til alle som har ansvar i samfunnet, slik at barn, sårbare og skadede vernes.

Flere av våre tjenestegjørende og veteraner lever med traumer. Operasjoner og opphold utenlands kan være krevende for forholdet til en livspartner, og det kan være vanskelig å vite hvordan man kan møte barns reaksjoner på gode måter.  

Vi ber for alle som strever og bærer tunge byrder, for de blant oss som selv eller i nære relasjoner lever med skader, angst og traumer.

 

Mathias Gillebo
Gud, kom med oppstandelsens håp til oss alle og styrk oss med løftet om at du vil gjøre alle ting nye. 

Det ber vi om i Jesu navn ...

Menighetssvar: Herre, hør vår bønn.

 

Mathias Gillebo
Liturg: I stillhet legger vi frem for deg det hver og en av oss vil.

 

--- (kort stillhet)

 

Liturg: I Jesu Kristi navn ber vi,

Menighetssvar: Herre, hør vår bønn. Amen.

 

Kongesangen – Gud sign vår konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd,

knytt med din sterke hånd

hellige troskapsbånd

om folk og drott!

 

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"